Kort presentasjon Formålet med Trygg Oppvekst er å bidra til en kompetanseheving blant barn og unge og deres foreldre for å oppnå en bedre mestring i hverdagen. Dette gjøres gjennom å skape gruppesituasjoner hvor man får anledning til å sette ord på viktige hendelser rundt seg, reflektere over egen situasjon, øke deltakelsen i eget liv, forbedre kommunikasjonsferdighetene og styrke familie- og nettverksbånd. Gruppene gjennomfører et strukturert samtaleprogram under ledelse av en kvalifisert kursleder som får roller både som instruktør, rollemodell og prosessleder. Opplegget dekker tema som åpenhet og kommunikasjon, følelser, selvbilde, vennskap, rusbruk og familie. Vektlegging og temastyring tilpasses imidlertid gruppedeltakernes ståsted og behov. Målgruppene for Trygg Oppvekst er barn/ungdom mellom 12 og 16 år og deres foreldre. Barn/ungdom møtes i grupper 8 ganger á 2 timer. Foreldre møtes i grupper 4 ganger á 2 timer. Lokalt gjennomføres prosjektene som oftest i samarbeid med kommuner og fagpersonell i skole-, kultur-, sosial- og helsevesen, samt voksenpersoner i organisasjoner som retter seg mot barn og ungdom.
Med utgangspunkt i arbeid rettet mot barn som vokser opp med rusmisbrukende foreldre, ble det ved starten av Trygg Oppvekst opprettet en bredt sammensatt faggruppe med mye erfaring i å arbeide i forhold til marginaliserte grupper. Gjennom ulike innsatser og vinklinger fant man ut at man langt på vei hadde gjort en felles viktig erfaring: de aller fleste problematikker og bearbeidings-behov som avdekkes i marginale grupper, er av allmenn karakter: Allmenn på det viset at det som blir så tydelig og som man må gripe fatt i for å hjelpe marginale grupper, også gjenfinnes som utfordringer og utviklingsoppgaver for hele befolkningen. Les mer
Arbeidsformen som nyttes er samtaler i grupper. Gruppene gjennomføres vanligvis i nært samarbeid med kommunen og den lokale skolen hvor de unge er elever. De unge møtes i grupper på 6 - 8 personer 8 ganger à 2 timer. Foreldrene møtes, på samme måte som ved skolens foreldremøter, 3 ganger à 2 – 3 timer. Det kan være hensiktsmessig å ha gjennomført en eller helst to av foreldresamlingene før man starter opp gruppene for de unge.
Når Trygg Oppvekst nyttes som modningsprogram i institusjoner eller organisasjoner, må de interne behov og forhold være styrende for gruppedannelse og omfang.
Les mer.
Trygg Oppvekst drives av
Trygg Oppvekst bruker gruppesamtaler som arbeidsmetode. Barn snakker sammen om utfordringer i egen hverdag gjennom et strukturert opplegg og under ledelse av en kvalifisert prosessleder. Prosessleder må iaktta følgende prinsipper under arbeidet:
Programmet Trygg Oppvekst er ikke ment å skulle være selvinstruerende.
Det har ikke vært hensikten å lage et forebyggingsprogram som kan sendes ut til hvem som måtte ønske å bruke et slikt materiale.
Det er to hovedgrunner til dette.
For det første er erfaringene at slike programmer oftest bare blir liggende i en skuff etter noe tid. Som regel tenker man at skolen eller organisasjoner skal være brukere. Det er ikke svært realistisk. Slike programmer blir fort for komplekse faglig og ofte vanskelig å gjennomføre i konkurranse med andre mer sentrale oppgaver. Kanskje går det én gang, men ikke så ofte mer enn det. Skal et program leve over tid, må noen eie innholdet, arbeide med det fortløpende slik at erfaringene kommer til nytte og at man begynner å se resultater.
For det andre er det forebyggende fagområdet svært sammensatt og i stadig endring. Det er mye som kalles forebygging. Mesteparten av dette er lite vitenskapelig belagt og oftest ganske snevert i sine vinklinger. De som skal gjennomføre Trygg Oppvekst skal ha tilgang på tilstrekkelig opplæring, veiledning, faglige holdepunkter og referanser, et pedagogisk verktøy og kollegaer å dele erfaringer med.
Gjennomføringen er derfor basert på prosessledere som har gjennomgått opplæring og som står i løpende kontakt med andre prosessledere og et faglig miljø som kan bistå i gjennomføring, evaluering og videreutvikling av modellen.
Grunnopplæring av prosessledere skjer gjennom 3 til 4 dagers kurs/opplæring
Etter opplæring blir man koblet sammen i et nettverk bestående av andre prosessledere, en faglig referansegruppe og veiledere knyttet til programmet. Nettverket utveksler erfaringer og faglige synspunkter for å gjøre programmet og gjennomføringen stadig bedre.
Dette lærende nettverket benytter i hovedsak elektronisk informasjons- og kommunikasjonsteknologi og nettverkssamlinger i sitt arbeid.
Prosessledernes viktigste kompetanse vil være interesse for barn og unge, interesse for de prosessene de gjennomgår i oppveksten, pågangsmot, humor, evne til å lytte og kommunisere og stabil tilstedeværelse over tid.