Med utgangspunkt i arbeid rettet mot barn som vokser opp med rusmisbrukende foreldre, ble det ved starten av Trygg Oppvekst opprettet en bredt sammensatt faggruppe med mye erfaring i å arbeide i forhold til marginaliserte grupper. Gjennom ulike innsatser og vinklinger fant man ut at man langt på vei hadde gjort en felles viktig erfaring: de aller fleste problematikker og bearbeidings-behov som avdekkes i marginale grupper, er av allmenn karakter: Allmenn på det viset at det som blir så tydelig og som man må gripe fatt i for å hjelpe marginale grupper, også gjenfinnes som utfordringer og utviklingsoppgaver for hele befolkningen. Det dreier seg om følelser og erfaringer ved tilknytning og deltakelse, nærhet og avstand, å oppleve at man blir sett og møtt som individer, det å ha språk knyttet til egne opplevelser og framtidshåp, å klare å se seg selv i forhold til normaliteten, å inneha tilstrekkelig kognitiv og sosial kompetanse til å komme gjennom grenseutprøvning og egoutvikling med mestringstillit og et repertoar som en selv og samfunnet kan leve videre med. Dette betyr ikke at all oppvekst er traumatisk i psykologisk forstand, men bare at enhver oppvekst byr på store utfordringer og utviklingsoppgaver som alle må igjennom. Barn og unge står stadig overfor en serie velkjente spørsmål knyttet til intellektuelle, emosjonelle og sosiale forhold.
Samtidig endrer samfunn, livsbetingelser, forventninger og roller seg i raskt tempo. Det nye barnelivet krever annerledes sosial kompetanse enn tidligere. Mange av de velprøvde forståelsesformene og løsningene mister fort sin aktualitet og gyldighet. Hver ny generasjon må derfor i stor grad finne fram til sin måte å forstå verden på og utvikle egnede mestringsstrategier for å takle hverdagen. Mange går vill i denne kompliserte prosessen og opplever mye smerte. Vi ser at mange av de løsningsforsøkene barn og unge gjør er lite hensiktsmessige. Selvsentrerthet, primitive forsvarsmekanismer, aggresjon, overdreven konsum-orientering, hyppig rusbruk og selvmordsforsøk er dårlige løsninger i forhold til å oppnå god livskvalitet. Barn og unge tror seg ofte alene om problemer og opplevelser. De tar lett på seg skyld for ting som skjer i deres nærhet. De språkløse og unevnelige områdene antar ofte karakter av tabuer. Dette gjør at de har et stort behov for kunnskaper om seg selv og sin egen utvikling med
utgangspunkt i egne erfaringer. Når kunnskapen er knyttet til egne opplevelser, får den også den nødvendige aktivisering av de følelsesmessige sidene av personligheten.
Alle burde ha tilgang til verktøy for å kunne klare seg best mulig og kunne ta vare på seg selv og sine interesser på en akseptabel måte. Hverdagslivet er preget av en uendelig serie av valgsituasjoner. Ideologisk sett befinner vi oss i en periode som legger stor vekt på at vi er ansvarlige for våre handlinger og de valg vi foretar oss. Forutsetningen for at vi skal kunne velge og ikke bare handle automatisk, er at vi kan tenke oss ulike løsninger i en gitt situasjon.
Denne tenkningen, evnen til å kunne se alternativer, forutsetter at vi har begreper å tenke med. Uten egnet språk kan det bare skje begrenset tenkning. Det er dette prosjektet i hovedsak dreier seg om: å tilby et gjennomarbeidet program som kan gi barn og unge kart og kompass i forhold til en rekke av de utfordringene de møter i oppveksten. Vi kan ikke hindre at tåke og uvær kommer, men så langt det er mulig kan vi utstyre dem med verktøy og en egnet selvfølelse som gjør at de står sterkere når de møter de mange utviklingsoppgavene og krisene som måtte komme. Og så er det slik at mennesker er med på å forme og omforme sin egen virkelighet fortløpende. Mens vi forteller historiene våre, konstituerer vi og omformer vi bildet av oss selv og omverdenen. Slike prosesser kan bare skje i en meningsbærende dialog. Når man skal prøve å ivareta flere prosesser på en gang, må man sette sammen innholdet basert på ulik, men forenbar teori og metodikk. Trygg Oppvekst har i seg både en kognitiv og en emosjonell dimensjon.
Den kognitive delen ivaretar navnsettingen, det å gi begreper å tenke med. Samtalen mellom en voksen og grupper av barn og unge er det metodiske grunnlaget for denne delen.
Den emosjonelle delen ivaretar det som gir muligheter for selvforståelse, selvrespekt, selvomsorg og selvkontroll. Fellesbetegnelsen for disse prosessene er selvfølelse. Metodisk er denne delen knyttet opp til involvering og sosial konstruktivisme gjennom gjenkjenning, deltakelse og bruk av de unges egne opplevelser og historier (narrativ metode).
Det er imidlertid ikke nok bare å arbeide med endringsmulighetene for barn og unge. Foreldrene må også inn i prosessen for at helheten skal være ivaretatt. Å være foreldre er ingen lett oppgave i dagens samfunn. Forbildene er utydelige, det kan være vanskelig å få til god kommunikasjon med egne barn og signalene om hva som forventes, fremstår som lite helhetlige og forvirrende. I Trygg Oppvekst finnes det derfor et parallelt program for foreldrene til de barna som gjennomgår programmet. Foreldrene får innsikt i de temaene og arbeidsmåtene som nyttes i forhold til barna deres, det fokuseres på forventninger knyttet til foreldrerollen og barns utviklingsoppgaver.
Det utvikles strategier for grensesetting, utviklings-fremmende kommunikasjon og mulighetene for felles handlinger som kan styrke foreldre- og familiefunksjoner. Det teoretiske utgangspunktet for foreldredelen er i stor grad basert på systemteoretisk tenkning.