Programmet har utviklet seg slik de siste åra:
Antall kommuner som deltar 11
Antall kommuner med ordinære Trygg Oppvekst-grupper 8
Antall skoler med Trygg Oppvekst-grupper 15
Antall andre driftsformer (fritidsklubb, barnevern, BUF-etat mv.) 5
Antall Trygg Oppvekst-grupper i virksomhet 80
Antall steder med forsterket Trygg Oppvekst 3
Antall unge som deltar i Trygg Oppvekst-grupper 500
Antall aktive prosessledere ca. 100
Antall prosessledere totalt utdannet siden 2001
Antall involverte foreldre/foresatte i Trygg Oppvekst ca. 800 - 1000
Teorigrunnlaget i Trygg Oppvekst
Forventingene som en finner uttrykt i tilknytning til evalueringen av Trygg Oppvekst, kan en også dels finne underbygget med teori dersom en ser manualer (Dahl 2007, og evalueringsprogram (Dahl 2005) samlet. I følge dette, bygger programmet på fire såkalte dimensjoner; En kognitiv, en sosial, en emosjonell og en systemisk dimensjon . Den kognitive dimensjonen vektlegger begrepsutvikling og navnsetting, den sosiale dimensjonen setter fokus på sosial konstruktivisme og sosialt gruppearbeid som metode, og den emosjonelle dimensjonen legger vekt på trygghet i gruppesammenheng og på prosesser som gir mulighet for bedre selvforståelse og selvomsorg.
Til grunn for programmet rettet mot de unge, er det lagt vekt på generell psykologisk og pedagogisk teori. Piaget og Eriksons utviklingsteorier er spesielt trukket fram. På hvilken måte disse teoriene er lagt til grunn, kan utdypes. Det heter at det faglige fundamentet for programmet i stor grad på også bygger Antonowskys (1991) teori om Sence of Coherence (SOC), og begrepene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Dette er interessante perspektiver som også speiles i evalueringen og i livskvalitetssundersøkelsene. En ytterligere utdyping av disse perspektivene og den senere forskningen på dette feltet vil kunne være en styrke. Det kan her også være på sin plass å vurdere programmets begrepsbenevnelse som et forebyggende program, som etter Antonowskys terminologi kan knyttes til en patogen tilnærming, mens begrepene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet er begreper som inngår i modellen for salutogen tilnærming (helsefremmende). I en salutogen tilnærming legges det vekt å på å studere og understøtte og fremme beskyttelsesfaktorer mer enn å arbeide for å fjerne eller hindre sykdomsfremkallende faktorer.
Livskvalitetsundersøkelse
For å evaluere Trygg Oppvekst kvantitativt, ble det i 2009 gjennomført en livskvalitetsundersøkelse. Med livskvalitet mener vi her elevenes opplevelse av utfordringer i hverdagen som begripelige, håndterbare og meningsfulle .Undersøkelsen tar sikte på å kartlegge endringer i elevenes ”opplevelse av sammenheng i livet”. Spørreskjemaer før og etter gjennomføring av programmet i barnegruppene ble utviklet og tillatelse fra Personvernombudet for forskning; Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.ble innhentet. Det ble utviklet en intervjuguide for fokusgrupper og skjema for intervju av foreldre, samt informasjon til klassestyrer/prosessledere om undersøkelsen og retningslinjer for gjennomføring.
Undersøkelsen gjennomføres av prosessleder eller klassestyrer i samlet klasse – før Trygg Oppvekst startes opp, etter at programmet er avsluttet og kanskje en gang til seinere. Resultatene vil så bli sammenliknet med tilsvarende kartlegging i ei kontrollgruppe. Den siste delen av denne evalueringen vil avsluttes seinest desember 2011. Ansvarlige for undersøkelsen er Jonn Syse og Grete Eide Rønningen ved HENÆR-senteret Høgskolen i Vestfold. se også HENÆR- rapport nr: 03/2008 (under Dokumenter)